Late dager med herr og fru Stevens

Alle gutta på rommet valgte denne uken å dra til partyland, bedre kjent som Byron Bay. Verken jeg eller Haakon hadde spesielt lyst til dette, særlig oppi en trang økonomi som torsdag skal testes i Sydney. Så denne uken har det vært late dager for ekteparet fra rom 40, og vi har hatt det veldig gøy.

Haakon selv foreslo at vi skulle "ta én dag i koalareservatet, én på stranda i Gold Coast, og så kan vi slække resten". Etter den første dagen med koalaene lurte jeg på hvordan i alle dager det kunne bli slækkere. Dette var en plass med temmelig nøyaktig 130 koalaer hengende rundt, og for de som ikke har sett dem før: koalaer er ekstremt late. De gjør ingenting annet enn å sove og spise, og det var umulig å ikke bli en smule smittet. Likevel føler man seg som speedy gonzales så fort man er blant disse merkelige skapningene.

Det var masse kengeruer der også, som det var lov å mate! Jeg og Haakon benyttet oss naturligvis av muligheten. Kengeruene viste seg riktignok å ha en småfiendlig holdning til oss, for de første vi nærmet oss ble direkte aggressive, og brått kom myten om at kengeruer dreper flere mennesker enn haier farende fram og tilbake i hodet mitt (trolig i Haakons også, siden det var han som prøvde å posere med den furtne kengeruen). Til slutt fant vi heldigvis Sigvart, som var mer en villig til å tilbringe litt tid med oss (trolig fordi han elsket maten vi gav ham og ikke mer, kengeruer er kyniske sånn).

Dagen på stranda i Gold Coast var halvveis mislykket, siden været for en gangs skyld bestemte seg å jobbe i mot oss her i Australia. Men herregud så deilig det var å bade i havet, ikke bare den kunstige stranda i Brisbane sentrum! Rart hvor ung man umiddelbart blir når man får leke seg blant bølgene (som faktisk var utrolig store), vi må ha sett ut som seks-åringer sammen med alle de staute surferne som elegant skar gjennom bølgetopp på bølgetopp. Problemet var at vinden ble verre og verre, og det førte til at sanden ble pisket i ansiktene våre. Jeg har fortsatt sand i nesa. I tillegg forsvant solen etterhvert også, og da var det et lett valg å ta neste buss hjem i Brisbane.

Resten av tiden gikk med til oppgaveskriving, shopping (noe jeg trengte for å følge planen min etter Japan - ikke vaske i det hele tatt og satse på at jeg har klær nok til returen til Norge) og eller avslapping ved bassenget.

Eller kort oppsummert:

Late dager for herr og fru Stevens!