Regnet fra Norge og tanker om Sydney

Det jeg savner minst med sunnmøre og Volda er det konstante regnet. Derfor var det et sjokk for meg og Ola da sunnmøret innhentet oss i går, og gav oss en regnskur jeg aldri har sett maken til. Det hele kom veldig overraskende på. Dagen startet som en av de varmeste, med 34,5 grader. Jeg var på smeltepunktet, og la meg som slakt ved bassengkanten. Der lå jeg med solkrem på alle steder unntatt nesa, noe som førte til at jeg nå minner om reinsdyret Rudolf. Jeg venter i spenning på telefon fra nissen som vel vil ha meg som stand-in. Uansett, etter et par timer kom en gjeng unger løpende for å leke ved bassenget, og da jeg fikk den andre kalde spruten av vann på magen fikk jeg nok. Jeg gav meg selv valget mellom å gå før det gikk for langt eller vente på nedspruting nummer tre og potensielt nedsable de irriterende ungene. Det ble med det første (ellers ville dere lest dette som en nyhetssak eller fengselsrapport, ikke som en artig blogg).

Lite visste jeg at disse ungene egentlig fortjente en takk. Mens jeg skuet min fargede nese og lagde meg noen ostesmørbrød, begynte det plutselig å lyne og tordne. Først da la jeg merke til hvilke stormskyer som brått la seg over Kangaroo Point. Så begynte det å regne. Mye. Det haglet mot verandadøren vår, som har to meter med tak foran seg. Vinden flyttet på det tunge bordet som står der ute, og jeg og Ola ble ganske stumme av fascinasjon, helt til jeg kom på å hente kameraet, for å fange denne tropiske stormen.

Regnet som strømmer ned over verandaen vår, i ekte Volda-stil. Om ikke enda verre..?

At jeg bruker et helt blogginnlegg på dette sier vel sitt om hvor lite som skjer om dagen. Høydepunktene ellers i det siste har vært en seier i kortspill (en seier Sindre gav meg siden han har mindre i mot at jeg vinner enn at Mari Vollan vinner) og kaka levert på døra av jentene fra rom 26 (med biter av hvit sjokolade inni). I går bestilte vi også hotell til turen til Sydney, hvor avreise er i morgen (!). ja, jeg vet. Vi burde bestilt før. Til min forskrekkelse var det en periode aktuelt å bo på et sted kalt "Sugar Shack". Dette virjet galt av tre grunner;

1. Steder med ordet "Shack" inni seg er sjeldent de beste.

2. "Sugar" i denne forbindelsen gir meg følelsen av at det foregår ting der inne jeg helst ikke vil være med på.

3. Når disse to KOMBINERES kan utfallet umulig være Ritz eller Plaza, for å si det sånn.

Heldigvis endte vi ikke opp på Sugar Shack, vi havnet på et annet backpackerhotell jeg ikke husker navnet på.

Hva vi skal gjøre i Sydney utenom å se på Operahuset vet jeg sannelig ikke. Det er en storby, og det er sikkert nok av ting å se der. Jonas påstår han har festet nok for en stund etter Byron Bay, noe jeg ikke tviler et sekund på. Det tar på kreftene å synge karaokeversjonen av "I'm horny" med innlagt strippeshow på et utested. Personlig har jeg ikke noe i mot lite festing og mange opplevelser, selv om jeg har følelsen av at pipen får en ganske annen lyd når vi først er i Sydney. Vi kan i alle fall ikke sitte utenfor operahuset en uke.

Vi har forresten omsider fått vår første skriftlige klage på utkastelse fra leiligheten dersom vi ikke slutter med "our drinking and noise level". Brevet kom etter at noen nek fra Melbourne lagde bråk ved grillomådet, og vi tilfeldigvis var der samtidig. Alle andre har klaget, vi gadd ikke. Vi har allerede blitt truet med utkastelse, nå har vi det i alle fall på papir. Klagebrevet henger nå som pynt på kjøleskapet.

Da blir det nesten en uke uten Mathias På Reisefot, men skal komme tilbake med oppdateringer på Sydneyturen så snart jeg er tilbake.

Prekæs=)