New Zealand!

Foerst; litt om det naa beroemte ranet. Ja, jeg ble ranet like foer jeg dro til New Zealand. Det skjedde paa Brisbane Backpackers, et hostell paa West End. Paa grunn av ulidelig hoeye temperaturer valgte vi aa sove med aapen verandadoer, noe som ikke burde vaere et problem siden rommet var i andre etasje. Men det viser seg at man ikke er trygg med fem gutter paa et rom i andre etasje i Brisbane. mens vi sov og koste oss kom en eller annen snik og listed seg inn paa rommet etter aa ha klatret opp verandaen. han tok lommeboka mi, saa den siste tiden har jeg levd paa a overfoere penger til andres kontoer. Det fungerer, men er utrolig irriterende. Heldigvis tok han (eller hun, jeg skla ikke fullstendig utelukke at det kan vaere en frekk kvinne, selv om vi alle er enige om at ninjaer er det mest sannsynlige) ikke kamera og data. Da hadde det rablet for meg. Ikke alle paa rommet var like heldige, saerlig Sindre ble rundstjaalet skikkelig. Men skurken blir trolig tatt, siden Sindres sekk naa er funnet med fingeravtrykk. der laa ogsaa noen ting fra lommeboka mi (bla sertifikatet), pluss rester av kredittkortene vaare (hvor dette ekle mennesket hadde klipt ut hodene vaare.. a message?)

Saa; New Zealand! jeg har akkurat kommet hjem etter seks flotte dager paa disse to, vakre oeyene. Vi begynte reisen i Christchurch, en by som ser ut som en gammel, engelsk sak. Nesten mer engelsk enn det du finner i England, noe som nesten var litt skremmende. Men mest merkbart med denne byen var hvor kaldt det var. Temperaturen der var nok mellom fem og ti grader, og det var ingen av oss kledd for. saa det ble en kald dag med sightseeing foer turen gikk videre mot Picton, som er helt nord paa soer-oeya. Der padlet vi kajak i ca 12 kilometer (bare for opplevelsens skyld) foer vi tok ferje til Wellington. Det er hovedstaden, og ligger paa soer-tippen av nord-oeya.

Det var her vi virkelig fikk problemer. Lite ante vi at det akkurat denne dagen var en VM-kvalifiseringskamp i fotball, noe som betydde at alle hoteller var utsolgt. Vi hadde, selvfoelgelig, ikke booket paa forhaand. derfor ble det, igjen i kaldt vaer, en leting etter noen som hadde litt ekstra plass. Paa det mest desperate (etter nettopp aa ha utelukket muligheten for aa sove i telt i en park) gikk jeg aa spurte folk om jeg kunne bo hos dem en natt. En temmelig absurd foelelse. Fire gamle mennesker, som var mitt stoerste haap, skulle desverre ikke bo i Wellington, men videre nordover. Det var en ren tilgfeldighet som gjorde at vi kom over et hostell i utkanten av byen som hadde plass, og vi fikk most to mann paa hvert rom. jeg fikk en seng, Torjus maatte noeye seg med gulvet.

I Wellington fikk vi ogsaa leid bilen vaar, etter mye om og men. Saa den ekte roadtrip'en vi hadde planlagt begynte i realiteten ikke foer etter et par dager. det var god stemning i denne 8-seteren, og vi cruiset braatt nordover i et langt hoeyere tempo enn hva vi hadde gjort mede buss. Foerste stopp var Tongariro, der jeg, Ola og Jonas gikk det som regnes som New Zealands svar paa besseggen. Siden ble det et nytt villmarkssted kalt Rotaroa. Her fikk vi tatt en naermere titt paa all den vulkanske aktiviteten som er paa oeya. Vi moette ogsaa igjen de gamle menneskene jeg spurte om jeg kunne bo hos tidligere paa reisen. de hadde vaert oppriktig bekymret paa vaare vegne, og ble overlykkelige over aa se at alt hadde loest seg. et hyggelig gjensyn, som viser hvor liten verden egentlig er.

Vi ble i Rotaroa i to dager, og avsluttet med en tur til Hobbiton. Ingrid i gruppa vaar er en hardcore Ringenes Herre-fan, saa dette ble obligatorisk. Videre kjoerte vi til Aucland, hvor flyet gikk fra. Alt i alt la vi bak oss en ganske imponerende distanse paa heller kort tid, og brukte skremmende lite penger i forhold til hva en slik tur KAN koste (riktignok ikke frivillig, jeg hadde satt av alt for lite penger til denne turen). Det viser bare at det beste i livet ikke noedvendigvis koster masse penger!

Bilder kommer, naar jeg faar tilgang til internett igjen;)