De siste dagene

Nå går dagene, for aller første gang siden august, veldig sakte. Ikke fordi jeg hater Australia eller er drittlei av å være her, for det er faktisk ikke tilfellet. Det er kombinasjonen av at jeg VET jeg snart skal hjem - og ikke har noe mer nyttig å gjøre - og det at jeg selvfølgelig ser fram til å se igjen mitt kalde, kjære Norge.

Det har vært en mildt sagt spesiell periode nå etter New Zealand. Planen var i utgangspuktet å bo resten av oppholdet på Brisbane Backpackers i byen (West End, der ranet skjedde for noen uker siden), der jeg skrev mitt forrige innlegg fra. Reiselaget ble også endret, etter at Anniken ble syk, måtte utsette Thailand-besøket sitt og valgte å slå seg sammen med oss gutta (noe som vel var greit, siden vi brått hadde en grunn til å oppføre oss som mennesker). Men planen om å bo på dette hostellet i nesten to uker endret seg da vi målte romtemperaturen om natta til 32,4 grader.

Før jeg visste ordet av det hadde vi avbestilt resten av oppholdet, og vi var plutselig tilbake på Kangeroo Point. Vi ble veldig bortskjemte på den høye standarden dette stedet faktisk holder mens vi bodde der i seks uker, men etter det ene søppelstedet etter det andre den siste tiden var vi brått ikke så blaserte lenger. Å komme tilbake til Kangeroo Point virket nå som en velsignelse, og vi klarte virkelig å nyte oppholdet fullt ut denne gangen. Og det elendige internettet, som irriterte meg grønn forrige gang, valgte jeg denne gangen å la være å kjøpe. Istedet gikk jeg til MacDonalds, hvor jeg snyltet på deres gratis nett minst en time om dagen (snylting siden jeg ikke kjøpte noe av dem). En herlig og billig løsning.

Problemet med dette oppholdet var at det ikke kunne vare reisen ut. 25 november begynte cricket-sesongen. Av en eller annen merkverdig grunn strømmer det australske folk til arenaene for å se menn i teite drakter kaste en sprettball mot tre pinner, og det fikk prisene på leilighetene våre til å dobles (siden de ligger ved siden av Gabba Stadium). Derfor måtte vi finne en tredje løsning, og havnet dermed på stedet jeg nå sitter å skriver i fra - City Backpackers. Det er et helt ok sted, selv om jeg må tåle å sove i dobbeltseng med Ola (som stjeler dyna mi hver natt). Den største bonusen er at jeg har gratis trådløst nett her, så jeg slipper å bruke penger på det. Desverre er nettet treigt, som i resten av dette gudsforlatte landet, så det er et mareritt å laste opp bilder (ikke at jeg har så mange uansett for øyeblikket).

Aktiviteter blir det egentlig lite av om dagen, med unntak av en tur på stranda i ny og ne. Jeg har også sett to kinofilmer (New Moon og 2012, og vil ikke anbefale noen av dem, med mindre man leter etter en sovemedisin uten medikamenter). Ellers har det mest blitt med å ta et siste åndedrag av sjelen til Brisbane by, i den grad den eksisterer. At aktivitetsnivået er lite akkurat nå fikk jeg et godt eksempel på nå for litt siden, på en bytur med Haakon. Jeg foreslo å kjøpe frimerker på veien hjem, men han foreslo å vente med det til fredag, sånn at vi har noe å gjøre hver dag. You heard me.

Mandag 30. november går turen hjem mot Norge igjen, og fram til det skal jeg prøve å slikke så mye sol jeg kan, selv om jeg begynner å bli lei av å vandre rundt i over 30 varmegrader hver dag. Men å komme hjem uten brunfarge i det hele tatt nå ville bare vært for teit.