Hval, sykdom, fotball etc

Meg og Mari N (en av tusen Mari'er i reisefølget) på en øy i forbindelse med hvalsafarien

Den første hele uken i Brisbane har gått (hvis du ikke regner med tiden før Bourke), og den har jeg hovedsakelig brukt på å være syk. Det har vært artig. Desverre har jeg ikke vært syk nok til å ligge rett ut og synes synd på meg selv. Jeg har kunnet gjennomføre det aller meste, bare med mye mindre energi og humør. Altså har jeg vært litt humørsyk uken som har vært, og håper folk flest tilgir meg akkurat det.

Men det har jo blitt litt tid til opplevelser også, aller morsomst var det på fredag. Som den lille zoologinerden jeg er ble jeg ganske glad da jeg fikk høre at det var planlagt en hvalsafari. En hel dag på bøljan blå med hele klassen og den facinerende knølhvalen. Det burde jo egentlig vært opplagt at disse hvalene aldri viste deg, men det var utrolig nok ikke tilfellet. De sirklet nærmest rundt båten og hoppet opp i ny og ne. En veldig fin trøst for meg som ikke får sett Tom Nordlie hoppe rundt på Stadion før til nyåret.

Knølhval som viser seg fram, og Mathias som var rask på avtrekkeren. Score!

Ellers prøvde jeg å se FFK-kamp på nett på søndag, uten at det var en spesielt stor suksess. For det første tapte FFK 4-1, noe som irriterte meg noe voldsomt. For det andre er det ikke lett å se norsk TV live for et A-menneske når man er i Australia. Kampen begynte to og sluttet fire, og det definerer jeg som SENT, særlig siden det var mandag dagen etter. Heldigvis hadde jeg mulighet til å sove til ti pga sen skolestart. For å være ærlig har vi ekstremt lite skole, og jeg skjønner ikke helt hva den ekstreme summen skolepenger egentlig gikk til. Det tredje problemet med denne natten var at nettet var like tregt som romkameraten min Sindre, og da går det sakte. Tro meg (håper du tilgir meg hvis du leser dette, Sindre). Det ble mest VGlive, for å si det sånn, og humøret var slettes ikke på topp da klokka nærmet seg fire.

Det har blitt fotball i Brisbane også. Tidligere på søndag tok jeg den korte, greie turen til Suncorp Stadium og Brisbane Roar Soccer Club. Det viste seg at Brisbane er større enn jeg regnet med, og det tok en time å gå hver vei. Det var litt ekkelt egentlig, siden jeg gikk alene i et strøk jeg aldri hadde vært. I mørket. Alt gikk bedre da jeg fant igjen den sinnsyke bortefansen fra Perth (5 timers flytur fra Brisbane). Det var bare en 5-6 av dem, og jeg hadde blitt kjent med dem på kampen. Artig gjeng, som jeg valgte å slå følge med tilbake til mer kjente trakter.

Geniene fra Perth, som holdt banneret opp-ned. I bakgrunnen en meget glissen Suncorp Stadium (37 000 tomme seter)

Oppsummeringen er vel at jeg har det bra, er småsyk, men i bedring. Satser på å bli flinkere med blogg og mail framover, nå som jeg har (omsider) kjøpt internett for de neste fire ukene. Endelig har nettet blitt fikset også, så det tar ikke lenger hundre år å laste opp et bilde. Hurra (dette skrev jeg før jeg prøvde å laste opp bildene - det viser seg at det tar 99 år nå, altså ikke stor forbedring)!

Prekæs!