Regnet fra Norge og tanker om Sydney

Det jeg savner minst med sunnmøre og Volda er det konstante regnet. Derfor var det et sjokk for meg og Ola da sunnmøret innhentet oss i går, og gav oss en regnskur jeg aldri har sett maken til. Det hele kom veldig overraskende på. Dagen startet som en av de varmeste, med 34,5 grader. Jeg var på smeltepunktet, og la meg som slakt ved bassengkanten. Der lå jeg med solkrem på alle steder unntatt nesa, noe som førte til at jeg nå minner om reinsdyret Rudolf. Jeg venter i spenning på telefon fra nissen som vel vil ha meg som stand-in. Uansett, etter et par timer kom en gjeng unger løpende for å leke ved bassenget, og da jeg fikk den andre kalde spruten av vann på magen fikk jeg nok. Jeg gav meg selv valget mellom å gå før det gikk for langt eller vente på nedspruting nummer tre og potensielt nedsable de irriterende ungene. Det ble med det første (ellers ville dere lest dette som en nyhetssak eller fengselsrapport, ikke som en artig blogg).

Lite visste jeg at disse ungene egentlig fortjente en takk. Mens jeg skuet min fargede nese og lagde meg noen ostesmørbrød, begynte det plutselig å lyne og tordne. Først da la jeg merke til hvilke stormskyer som brått la seg over Kangaroo Point. Så begynte det å regne. Mye. Det haglet mot verandadøren vår, som har to meter med tak foran seg. Vinden flyttet på det tunge bordet som står der ute, og jeg og Ola ble ganske stumme av fascinasjon, helt til jeg kom på å hente kameraet, for å fange denne tropiske stormen.

Regnet som strømmer ned over verandaen vår, i ekte Volda-stil. Om ikke enda verre..?

At jeg bruker et helt blogginnlegg på dette sier vel sitt om hvor lite som skjer om dagen. Høydepunktene ellers i det siste har vært en seier i kortspill (en seier Sindre gav meg siden han har mindre i mot at jeg vinner enn at Mari Vollan vinner) og kaka levert på døra av jentene fra rom 26 (med biter av hvit sjokolade inni). I går bestilte vi også hotell til turen til Sydney, hvor avreise er i morgen (!). ja, jeg vet. Vi burde bestilt før. Til min forskrekkelse var det en periode aktuelt å bo på et sted kalt "Sugar Shack". Dette virjet galt av tre grunner;

1. Steder med ordet "Shack" inni seg er sjeldent de beste.

2. "Sugar" i denne forbindelsen gir meg følelsen av at det foregår ting der inne jeg helst ikke vil være med på.

3. Når disse to KOMBINERES kan utfallet umulig være Ritz eller Plaza, for å si det sånn.

Heldigvis endte vi ikke opp på Sugar Shack, vi havnet på et annet backpackerhotell jeg ikke husker navnet på.

Hva vi skal gjøre i Sydney utenom å se på Operahuset vet jeg sannelig ikke. Det er en storby, og det er sikkert nok av ting å se der. Jonas påstår han har festet nok for en stund etter Byron Bay, noe jeg ikke tviler et sekund på. Det tar på kreftene å synge karaokeversjonen av "I'm horny" med innlagt strippeshow på et utested. Personlig har jeg ikke noe i mot lite festing og mange opplevelser, selv om jeg har følelsen av at pipen får en ganske annen lyd når vi først er i Sydney. Vi kan i alle fall ikke sitte utenfor operahuset en uke.

Vi har forresten omsider fått vår første skriftlige klage på utkastelse fra leiligheten dersom vi ikke slutter med "our drinking and noise level". Brevet kom etter at noen nek fra Melbourne lagde bråk ved grillomådet, og vi tilfeldigvis var der samtidig. Alle andre har klaget, vi gadd ikke. Vi har allerede blitt truet med utkastelse, nå har vi det i alle fall på papir. Klagebrevet henger nå som pynt på kjøleskapet.

Da blir det nesten en uke uten Mathias På Reisefot, men skal komme tilbake med oppdateringer på Sydneyturen så snart jeg er tilbake.

Prekæs=)

Late dager med herr og fru Stevens

Alle gutta på rommet valgte denne uken å dra til partyland, bedre kjent som Byron Bay. Verken jeg eller Haakon hadde spesielt lyst til dette, særlig oppi en trang økonomi som torsdag skal testes i Sydney. Så denne uken har det vært late dager for ekteparet fra rom 40, og vi har hatt det veldig gøy.

Haakon selv foreslo at vi skulle "ta én dag i koalareservatet, én på stranda i Gold Coast, og så kan vi slække resten". Etter den første dagen med koalaene lurte jeg på hvordan i alle dager det kunne bli slækkere. Dette var en plass med temmelig nøyaktig 130 koalaer hengende rundt, og for de som ikke har sett dem før: koalaer er ekstremt late. De gjør ingenting annet enn å sove og spise, og det var umulig å ikke bli en smule smittet. Likevel føler man seg som speedy gonzales så fort man er blant disse merkelige skapningene.

Det var masse kengeruer der også, som det var lov å mate! Jeg og Haakon benyttet oss naturligvis av muligheten. Kengeruene viste seg riktignok å ha en småfiendlig holdning til oss, for de første vi nærmet oss ble direkte aggressive, og brått kom myten om at kengeruer dreper flere mennesker enn haier farende fram og tilbake i hodet mitt (trolig i Haakons også, siden det var han som prøvde å posere med den furtne kengeruen). Til slutt fant vi heldigvis Sigvart, som var mer en villig til å tilbringe litt tid med oss (trolig fordi han elsket maten vi gav ham og ikke mer, kengeruer er kyniske sånn).

Dagen på stranda i Gold Coast var halvveis mislykket, siden været for en gangs skyld bestemte seg å jobbe i mot oss her i Australia. Men herregud så deilig det var å bade i havet, ikke bare den kunstige stranda i Brisbane sentrum! Rart hvor ung man umiddelbart blir når man får leke seg blant bølgene (som faktisk var utrolig store), vi må ha sett ut som seks-åringer sammen med alle de staute surferne som elegant skar gjennom bølgetopp på bølgetopp. Problemet var at vinden ble verre og verre, og det førte til at sanden ble pisket i ansiktene våre. Jeg har fortsatt sand i nesa. I tillegg forsvant solen etterhvert også, og da var det et lett valg å ta neste buss hjem i Brisbane.

Resten av tiden gikk med til oppgaveskriving, shopping (noe jeg trengte for å følge planen min etter Japan - ikke vaske i det hele tatt og satse på at jeg har klær nok til returen til Norge) og eller avslapping ved bassenget.

Eller kort oppsummert:

Late dager for herr og fru Stevens!

Alt om ingenting

Rundt 12 australsk tid denne formiddagen bestemte internettet her på Kangaroo Point seg for å begå en aldri så liten sammensvergelse mot meg og mathiaslunde.com. Fra en hel fotballkamp i natt uten et eneste hakk er nettet nå så tregt at jeg kun med nød og neppe fikk åpnet blogger.com for å skrive et nytt innlegg. Derfor blir det ingen bilder denne gangen, selv om jeg har tatt mange kule den siste tiden. Beklager.

Den siste tiden har fart forbi merkelig fort. Dagene glir forbi nærmest ubemerket, og brått er det 5. oktober. Jeg har vært i utlandet siden 30. august, og når det sies på den måten lurer jeg litt på hvor tiden har blitt av. Et eller annet sted mellom hjemmeoppholdet hos turistguiden Stue og late dager på stranda i Brisbane har jeg tydeligvis glemt at jeg er i utlandet og ikke skal hjem til mitt kjære Norge før i desember. Jo mindre jeg tenker på Norge og alt/alle jeg gleder meg til å se igjen, jo fortere går tiden. Og du verden, hvor mye mer underholdene alt blir også.

Underholdene ble det på ingen måte i natt, da jeg igjen satt oppe til fire for å følge mitt kjære FFK. Det gikk som det pleier denne gangen også, noe som er ekstra irriterende når man er trøtt og sliten. I tillegg klarte Man.Utd bare 2-2, mens Arsenal (laget til bortimot resten av guttegjengen) vant 6-2. Trøsten var at seierssikre trøndere tapte - omsider. Likevel har det ikke vært noen god mandag. Jeg begynner å se for meg at FFK havner på en kvalikplass, og hvor typisk ville det ikke vært om vi møtte Sarpsborg 08..?

Nok fotball. Fredag var det ny ekskursjon i regi av skolen, denne gangen til North Stratford Island (tror jeg det het). Denne gangen var det ikke hvalsafari som ventet, heller en aboriginersafari (om det ikke høres alt for rasistisk ut). Vi ble lært opp i aboriginsk dans, som i stor grad går ut på improvisasjon, rare lyder og tidvis apeaktig oppførsel. Dans JEG klarer å beherske er skjeldent god dans. Vi kastet også boomerang, noe som for min del var mye vanskeligere. Boomerangen kom vel ca 15 meter, i en bane som pekte rett fram, før den deiset i bakken. For de med liten kunnskap om boomeranger kan jeg fortelle at de i teorien skal komme tilbake igjen, men jeg tror faktisk jeg har vært nærmere å få igjen barndommen enn jeg var å få tilbake den boomerangen. Da må man ta den klassiske "walk of shame", og hente den. Aboriginermannen frydet seg sikkert.

Deiligst av alt var en tur på stranda der, et skikkelig paradis. Sanda var finkornet, havet bøått og bølgene store. Rett og slett umulig å ikke nyte livet. Verre ble det ikke av at vi fikk gratis BBQ rett etterpå. Nesten ingen av jentene orket alt, og gladelig tok jeg imot rester av det ene kjøttstykket bedre enn det andre. For en dag! Desverre tok det på litt for mye da det nærmet seg kveld. Planen var en tur på byen, men jeg presterte å sovne sittende med hodet intill veggen på vorset. Skuffende for min del, jeg hadde gledet meg til å danse litt (etter inspirasjon fra aboriginermannen som lignet på Kasey Wehrman). Skulle nesten tro noen hadde dopet meg, men det tragiske var at jeg var udopet og 100% edru. Nattens løve slo til igjen...

Ellers ble det et kulturelt innslag på lørdag, da vi var på teater i Brisbane. En lokal forfatter har i lang tid vært på studiets pensumliste, og i år (som de to foregående årene) fikk vi æren av å møte han. Tror dette var på onsdag eller torsdag (mannen heter forresten Nick Earls, for de med spesiell interesse). Han har laget et teaterstykke av sin nyeste bok, og vi ble invitert med for å se. Det var veldig gøy, særlig siden han har brukt Norge som en inspirasjonskilde (handlet om en hjemvendt, australsk musiker som har jobbet med et norsk band de siste årene, med Gunnar og Øyvind som to frontfigurer)! Bare så det er nevnt, så har Nick lovet meg å kalle en karakter Mathias i neste bok, så lenge jeg gir han en god anmeldelse i Norge.

Nå venter en uke med masse dødtid og avslapping for min del, forhåpentligvis med en del skriving på hovedoppgaven også. Håper nettet er mer samarbeidsvillig neste gang så det blir noen bilder også.

Nevnte jeg at jeg gjerne skulle lagt ut noen bilder??

Snakes on a plane!

Listefeber!!

O'hoy, og da er første måned i Australia unnagjort! Rart å runde 1. oktober med sommer, sol og 30 varmegrader. Leksa jeg lærer av dette er at den norske høsten (som jeg tidligere har vært heller negativ til) har sin sjarm, og jeg må innrømme at jeg lengter litt etter regn, tempraturer rundt 10 grader og genser/jakke-kombinasjonen. Jeg vet. Jeg er rar.

Uansett, som en liten "feiring" av månedsskiftet har jeg laget flere Topp 3-lister fra den første måneden min i det store utland. Enjoy!

TOPP TRE - HOT!

1. Subway Jeg vet at Subway finnes i Norge, men med en anelse skam må jeg innrømme at jeg aldri har prøvd dette stedet før denne septembermåneden. Og du verden, hvor nyttig og herlig det har vært. Brødmaten er suger, rett og slett, så når det frister lite med en matpakke er dette et glimrende (og faktisk ganske sundt) alternativ. Tomlene opp!
2. Eric Hutchinson/Jason Mraz Ojojoj, delt andreplass! Dette er de to beste sommerartistene jeg kan komme på, og er et must på i-poden i Australia. Tenker jeg så mye som en stressende tanke er det rett på med Food Chain eller Live High. Det er viktig å ikke stresse for mye i varmen. Stråhatten er selvfølgelig også et must når sommermusikk spilles.
3. Haakon Stevens Når fem gutter bor sammen er det lett at stemningen blir amper (skulle man i alle fall tro), men vi har en fantastisk humørspreder i Haakon. Så lenge han er her tror jeg ikke stemningen kan bli dårlig, og skulle det murre kan jeg LOVE at det tar seg raskt opp igjen! For en moromann!

TOPP TRE - NOT

1. Fluer For de som har fulgt med på bloggen min er det kanskje ingen overraskelse at de fordømte fluene kapret den verste plassen. Herregud, som jeg hater de skapningene. Flere kommentarer overføldig, hatten av for verdens mest irriterende dyr.
2. Jimojo Vår kjære internettleverandør her på Kangeroo Point slipper heller ikke unna Not-listen. Ikke rart. Det måtte sikkert hundre klageteleforner til før de bestemte seg for å gjøre noe med det latterlig dårlige nettet. Nå fungerer det igjen, men jeg vil påstå at ca 200 norske kroner har gått rett i dass på grunn av denne premiesamlingen av sære idioter. Takk (PS, 200 kroner er mye når man studerer i Australia).
3. Australsk brød Jeg er sikker på at brød blir det hyggeligste ikke-familiære gjensynet når jeg kommer tilbake til Norge. Brødet i Australia er verre enn Kristen Gislefoss i langrennstrikot. Bånn i bøtta. Ikke rart frokostblanding er primærfrokosten i dette underlige landet. Cewex (hvis det er sånn det skrives) - dere bør ha mye ferskt brød på lager 1. desember!

TOPP TRE - SAVN

Først legger jeg til at savnet av venner og familie er for innlysende til å inngå på denne lista.
1. Mills Kaviar Guuuuuuud, jeg savner Mills Kaviar! Verdens beste pålegg, uten tvil. Jeg visste det kom til å bli tøft med tre måneder uten, men etter bare én viser jeg tegn til abstinenser. Lykke til de to neste, Mathias... Generelt norsk mat er et savn, alt fra kjøttkaker i brun saus til den nydelige lakrisen.
2. Min egen pute Jeg vet dette høres latterlig ut, men ja, jeg lengter innmari etter min egen pute. Den jeg har her på kangeroo Point er latterlig dårlig. Jeg har lyst til å filleriste den, sparke den og brenne den på et bål (og danse rundt som en vill indianer etc).
3. Glemmen Kirke Ikke at selve bygget er så uunværlig, men dets menneskelige innhold er svært savnbart. Koret er en stor del av livet mitt, og jeg gleder meg til å komme tilbake å synge med mine medkorister! Håper dere synger pent i mellomtiden, folkens!
+ NORSK BRØD! Jeg vet det var fire, men jeg savner norsk brød!

TOPP TRE - TING JEG IKKE SAVNER

1. Influensa Jeg vet dette punktet er ganske ironisk siden jeg nettopp har vært syk. Men det er jo så UFATTELIG irriterende når høsten kommer og man tviholder på sommeren med et par t-skjortedager for mye. Resultatet er ofte sykdom. Dette rømte jeg fra i år. Men ble syl likevel. Crap.
2. Papirutgaven av Fredriksstad Blad Jeg har nettutgaven naturligvis, men den er enklere å droppe. Alt dette negative skriveriet om FFK gjør meg kvalm og irritert, og med papirutgaven ender jeg alltid opp med å lese all negativiteten. Hva annet er det å gjøre til frokost? Nettopp. Håper FFK berger plassen og FB lærer seg forskjellen på kritisk journalistikk og ren hets og motarbeidelse. Stå sammen, kjære Fredrikstad-folk!
3. Valget Herregud, så dårlig det skulle vise seg å gå. Glad jeg ikke er i Norge akkurat nå, da slipper jeg å se trynet til Jens Stoltenberg på absolutt hvert eneste hjørne. Trond Giske også. Fysjamej!

Ser fram i mot den neste måneden, med flere dager på kangeroo point og starten på den lenge ønskede turen til Japan! Tjohoo!

Endelig seier!!

Og omsider gikk det for FFK, en utrolig viktig og deilig seier. Det ble en natt med stor spenning i guttestua på Kangeroo Point, der alle fulgte med på hvert sitt. Jeg og Anniken heiet på hvert vårt lag foran den lille tv-skjermen, mens Ålesunderen Kai-Jonny (populært kalt Cage, lyden man får når man prøver å uttale K og J etter hverandre på engelsk) fulgte med fordi han tippet hjemmeseier på oddsen. Samme mann har forresten tippet U på Brisbane Roar mot Sydney i dag, og jeg lurer litt på hvilket grunnlag det tipset er på. Resten av gutta fulgte med på Premier League, og jeg må innrømme at en ManU-kamp aldri har virket mindre viktig. Nå kan jeg slappe av en hel uke, mentalt altså.



Ellers spiller været oss reisende stadig nye puss her i Brisbane. I går var det så varmt at jeg fryktet jeg måtte bli fraktet tilbake til Norge i en flaske, tror det var 33 i skyggen. Mest skremmende av alt er at det kommer til å bli så mye verre enn dette, skal vi tro de innfødte. Men det er ikke bare finvær, i det siste har vi nemlig slitt med sandstormer her. Skal vi tro vår gravide kunstlærer (som jeg ikke aner hvorfor vi hadde timer med) er dette meget uvanlig, så vi har fått sett noe spesielt denne uken. Det har til tider vært veldig dårlig sikt og nesten direkte usunt å være ute og ta et dypt åndedrag. Heldigvis ser det ut til å være over nå, og værmeldingene kan igjen melde om sol hver dag framover.

Kanskje vanskelig å se, men dette er et bilde av elva i Brisbane tatt fra en av bruene under sandstormen. Ser man nøye etter kan man se en båt i midten.

Ellers runder jeg snart min første måned i det store utland, noe som føles ganske rart. 1/3 av studiet er allerede gjennomført, og tiden går unektelig fort når man har det gøy. Det er bare fire uker til Japan står for mine føtter, og jeg må si jeg gleder meg sykt til å stå som et hvitt fyrtårn blant millioner av bittesmå svarthårede asiater. Men det er mye moro i vente før den tid også.

Bring it on!

Hval, sykdom, fotball etc

Meg og Mari N (en av tusen Mari'er i reisefølget) på en øy i forbindelse med hvalsafarien

Den første hele uken i Brisbane har gått (hvis du ikke regner med tiden før Bourke), og den har jeg hovedsakelig brukt på å være syk. Det har vært artig. Desverre har jeg ikke vært syk nok til å ligge rett ut og synes synd på meg selv. Jeg har kunnet gjennomføre det aller meste, bare med mye mindre energi og humør. Altså har jeg vært litt humørsyk uken som har vært, og håper folk flest tilgir meg akkurat det.

Men det har jo blitt litt tid til opplevelser også, aller morsomst var det på fredag. Som den lille zoologinerden jeg er ble jeg ganske glad da jeg fikk høre at det var planlagt en hvalsafari. En hel dag på bøljan blå med hele klassen og den facinerende knølhvalen. Det burde jo egentlig vært opplagt at disse hvalene aldri viste deg, men det var utrolig nok ikke tilfellet. De sirklet nærmest rundt båten og hoppet opp i ny og ne. En veldig fin trøst for meg som ikke får sett Tom Nordlie hoppe rundt på Stadion før til nyåret.

Knølhval som viser seg fram, og Mathias som var rask på avtrekkeren. Score!

Ellers prøvde jeg å se FFK-kamp på nett på søndag, uten at det var en spesielt stor suksess. For det første tapte FFK 4-1, noe som irriterte meg noe voldsomt. For det andre er det ikke lett å se norsk TV live for et A-menneske når man er i Australia. Kampen begynte to og sluttet fire, og det definerer jeg som SENT, særlig siden det var mandag dagen etter. Heldigvis hadde jeg mulighet til å sove til ti pga sen skolestart. For å være ærlig har vi ekstremt lite skole, og jeg skjønner ikke helt hva den ekstreme summen skolepenger egentlig gikk til. Det tredje problemet med denne natten var at nettet var like tregt som romkameraten min Sindre, og da går det sakte. Tro meg (håper du tilgir meg hvis du leser dette, Sindre). Det ble mest VGlive, for å si det sånn, og humøret var slettes ikke på topp da klokka nærmet seg fire.

Det har blitt fotball i Brisbane også. Tidligere på søndag tok jeg den korte, greie turen til Suncorp Stadium og Brisbane Roar Soccer Club. Det viste seg at Brisbane er større enn jeg regnet med, og det tok en time å gå hver vei. Det var litt ekkelt egentlig, siden jeg gikk alene i et strøk jeg aldri hadde vært. I mørket. Alt gikk bedre da jeg fant igjen den sinnsyke bortefansen fra Perth (5 timers flytur fra Brisbane). Det var bare en 5-6 av dem, og jeg hadde blitt kjent med dem på kampen. Artig gjeng, som jeg valgte å slå følge med tilbake til mer kjente trakter.

Geniene fra Perth, som holdt banneret opp-ned. I bakgrunnen en meget glissen Suncorp Stadium (37 000 tomme seter)

Oppsummeringen er vel at jeg har det bra, er småsyk, men i bedring. Satser på å bli flinkere med blogg og mail framover, nå som jeg har (omsider) kjøpt internett for de neste fire ukene. Endelig har nettet blitt fikset også, så det tar ikke lenger hundre år å laste opp et bilde. Hurra (dette skrev jeg før jeg prøvde å laste opp bildene - det viser seg at det tar 99 år nå, altså ikke stor forbedring)!

Prekæs!

Kangaroo Point!

Jada, så er jeg endelig tilbake i sivilisasjonen! Etter en uke i bittelille, elendige, skitne, fluebefengte Bourke føltes det uendelig godt å komme tilbake til Brisbane. Og det første synet som møtte meg og mitt entourage på fire var ikke akkurat ille: flotte luksusleiligheter på Kangeroo Point, bare ti minutter fra skolen og cirka femten fra sentrum.Guttane på den første middagen på Kangeroo Point.

Men det aller beste er å kunne gå på gata igjen uten å konstant måtte kjempe en nytteløs kamp mot en billion fluer. Av en eller annen grunn trives disse morbide skapningene veldig godt i Outbacken, og til dere som himler litt med øya nå: dere vet ikke hvilke demoner jeg snakker om. Fluene i Australia er ikke som de i Norge. I Norge er fluene alrighte - de holder seg stort sett på avstand. Av og til setter de seg kanskje på maten din, men ellers tenker vi nordmenn mer på veps og mygg enn på fluer.

Her er det anderledes. Fluene lever i et utrolig tørt miljø, og søker derfor væske overalt. Og hvor på et menneske er det mye væske (eller i det minste væske i det hele tatt)? Øyne, nese, munn og ører. Og det er akkurat der disse små monstrene setter seg. Hele tiden. I hope tall. Herregud, det holdt på å klikke for meg. Jeg er sikker på at hvis man åpner meg opp nå, vil man finne fluer i hjernen min. Sikkert lungene også, inni hver eneste lille forbanna bronkie. Jeg HATER australske fluer.

En liten illustrasjon på antall fluer i Bourke, og dette er ikke spesielt ille.

Men den tid er over. Nå er det storbyliv som gjelder. Og det trives jeg med. I dag hadde jeg min første joggetur i Brisbane sentrum, og det var en veldig bra opplevelse. Her har man egne sykkel, gang- og joggeveier. Med unntak av et fotgjengerfelt der den lille grønne mannen blir rød før du rekker å blunke er det lett å komme seg fram i denne flotte byen. Ikke vanskelig å forstå min begeistring kanskje, siden jeg kommer fra et land som ikke vet hva infrastruktur og framkommelighet er. Dette blir fire flotte, nye år i Norge...

Ellers er jeg godt i gang med begge oppgavene jeg skal skrive, jeg er vel egentlig ferdig med den første (men den er ekstremt dårlig, og jeg har planer om å jobbe mer). Snart skal jeg for alvor gå i gang med hovedoppgaven (den om Australian soccer). Det blir artig. Har tenkt meg på en kamp allerede søndag, med det lokale laget Brisbane Roar. Soccer er ikke veldig pop her i Brisbane riktignok, de foretrekker heller AFL, Rugby og den ekstremt morsomme idretten Cricket (som er omtrent like underholdene som å se en drue tørke inn til en rosin).

Kommer med mer, kjære følgere! Take care!

Mathias